Brøggpanna i Ramphålet

Skrevet av Einar Brendboe desember 2021

Det var vår å tid for å vaske matter etter vinteren, da samlet det seg noen kjerringer om å fyre opp i brøggpanna som sto i størhuset nedi kjelleren.

Nede i størhuset var det murt opp ett kar som var ca. 1,5 x 1 meter og en meter dypt, i bunnen av karet var det slått inn en treplugg for at vannet ikke skulle renne ut.

Der ble det lagt i vann matter som siden ble vasket i varmt vann fra brøggpanna, det var også en benk nede i størhuset som mattene ble skrubbet og vasket på.

Viseverten i Ramphålet han Odd hadde en datter og en sønn som var på alder med meg og min søster, det hendte at vi fikk bade i karet i kjelleren og da var det stor stas for oss ungene. Det ble varmt i størhuset når det ble fyrt i brøggpanna og vi ble skrubbet reine alle sammen. Det er ett hyggelig barndomsminne å ta med seg fra en oppvekst i Ramphålet.

I det lune rommet lyste en lyspære med ett gulaktig skinn, plutselig ble det helt bekende mørkt i kjelleren og da måtte vi stå helt stille en stund for lyset kom igjen. Det var vippa som slo inn. Vippa var for å ikke overbelaste strømnettet i gården, ble det slått på for mye lys i trappoppgangen og i kjelleren samt på do begynte lyset å vippe. (slå seg av og på)

En av grunnene til at vi måtte stå helt stille var for at vi ikke skulle trå ned i den åpne kloakken som var der nede, det var ett hull i gulvet som var ved siden av skurebenken.

Det var over en meter dypt og i bunnen var det en klaffventil som skulle forhindre at springfloa skulle slå inn i kjelleren, et hendte at ventilen ikke tettet og da ble det høyvann.

Det var litt utenom det å bade i størhuset i Ramphålet 25B.

Vi hadde ikke 220 volt heller vi hadde en spenning som var på 150 volt noe som bød på problemer når nye elektriske apparater skulle kjøpes. Når det kom fjernsyn, som regel kjøpt til S. M. Johansen uti Innherredsveien, fulgte det med en liten trafo som transformerte spenningen opp til 220 volt.

Snøen i gården

Skrevet av Einar Brendboe desember 2021

Jula e ferdig og det har lakka ut på etterjulsvinteren, snøen laver ned og viseverten måker snøen opp etter veggen så den isolerer litt for kulden som slår inn i de dårlig isolerte husene på Lamon. Gradestokken kryper godt under minus ti grader, da fikk vi ikke lov til å rive ned snøen som var langs veggen. Men etter hvert ble det for mye snø inne i de trange gårdsrommene og den måtte kjøres ut.

I Ramphålet hadde vi port, den var snøfri og det var ett problem når snøen i bakgården skulle kjøres ut på kjelke, først ble det lagt ett snølag på betong gulvet så kjelken skulle gli godt. Verten hadde en stor slede (Bomme) som ble brukt og det var de største og sterkeste som ble satt til å dra kjelken med snø.

Det var stor stas for barna som ble med på kjøringa, kassen ble fylt med snø og på toppen var det mange barn som ville sitte på.

Det gikk ut av porten i full fart og bortetter Strandveien forbi melkeutsalget med fru Svendsen i vinduet og i stor fart og forbi Doinnerbenken, for oss som satt oppe i kjelken var det våre hverdagshelter som dro kjelken.

Vi viste ikke så mye om at Albert og Sverre Farstad var verdens og europamestre både i vektløfting og på skøyter, for oss i Ramphålet var de naboer og sønner av verten Martin Farstad som eide gården.

Sverre satte olympisk rekord på 1500 meter i OL 1948 i St. Moritz og Albert var vektløfter og hadde mange nasjonale og internasjonale mesterskap. De to brødrene var også med i flere idretter og de var våre helter og forbilder den gang det var snø i bakgården.