Et raid med romslig veske.
Skrevet av Terje Tallaksen januar 2024
Hiv hit veska! ropte Ole. Vi var i Gregus gt.3 og fikk tak i blikkdeler og rørbiter inne på Nordenfjeldske Blikkindustri. En onkel av Ole jobbet der. Så der fikk vi tak i deler til reip og tillaging av "Uvelta". Det var lokalnavnet på skøytebilen. Den veska jeg hadde var britisk soldatveske, skulderveske og rommelig. Vi med det vi skulle og dro nedover Gregus gt og Østersundsgt. Jeg så nedover til Trøndelag Margarinfabrikk, men så ingen trematerialer der. Den lå i Gregusgt 7, like ved jernbanen som delte gata i to. Den nedre delen kom ut nedi Strandveien 25b. Rampholet ble det kalt. Jeg kjente bare trivelige folk der. Men en bygutt ble forelsket i ei lamopi der. Det likte ikke Bjørn hennes og jagde han vekk. Bare ramp bodde der, sa gutten. Derav navnet Rampholet. Absolutt feil. Men vi gikk bort til Biskop Sigurds gt og satte oss på trappa til Ci To. Tenkte å dra igjennom nettinggjerdet ved jernbanen der og bortover Jernbanegt. Men det ble for langt. Jeg måtte hekte sammen Lamobuksa mi. Lamobukse var ei bukse som rakk 20 cm nedom knærne. Altså ei lang kortbukse, eller kort langbukse må vi kalle den. Vi bestemte oss for å gå Anton Kalvås gt bort mot Jernbaneundergangen. Bare det at der satt det ei sint "Storvask-klesstativsjef". Hun passet på skitne guttunger, ja. Det gikk bra, og vi gikk Nidarholmsgt ned mot Reina. Der på venstre side var det kommunal papirinnsamling-lager og brom. Et lite flyvrak og et lite lokomotiv sto der. Da ble vi piloter og lokomotivførere en stund. Der bodde Ole på høyre side i et tømmerhus. Vi gikk videre nedover, og der lå masse fine hus med haver. Nidarholmsgt gikk ned til høyre over Utsikten og ned til Strandveien. Vi gikk General Krogsgt til venstre og ned Arbeidergt til Strandveien. Der og lå et metallverksted. Og i Rosenvingesgt lå en vannpost. Der kunne husmødrene ta vann fra. For 2 kr. Vi fant det vi skulle og dro hjemover. Skiltes på Reina, og jeg dro undergangen Anders Buensgt. Traff ingen storegutter som var eglete, men så hadde Ole to storebrødre og da. Sånn kunne en Lamogutts liv være. For dere som har og hadde slektninger på Lamon, vi hadde det fint.