Søndagsskole i Fjæregata
Skrevet av Einar Brendboe desember 2021
Søndags-skolen i Fjæregata
Det er fredag ettermiddag og klokka i bedehuset kimer på Lamon, en liten pjokk løper hjem og inn i gården og roper ”mamma!” Ett vindu i fjerde etasje går opp og ut stikker ett hode med skaut og sier ” hva er det” pjokken svarer. Hiv ned 25 øre æ skal på bedehuset, og innpakka i gråpapir kom det fra oven 25 øre til fredagsinngangen i bedehuset.
Hybert Sand var i ferd med å rigge til filmfremviseren for på fredag var det ofte tegnefilm, Hybert var baker med bakeri og utsalg ute i Kongensgate og søndagsskolelærer i bedehuset, han var en stor kar og en kraftig røst til å synge salmer med.
Ofte sang vi en sang som heter dette lille lyset mitt:
«Dette lille lyset mitt det skal skinne klart
Over hele Trondheims by skal det skinne klart
Skinne klart! Skinne klart!»
En finger i været som skulle markere lyset og det ble tegnet en bue rundt med den andre handa som skulle markere lyset.
Og det ble snurret film og det var best og være stille, ellers ble vi bedt om å gå. Det var tegnefilm enten Donald Duck, Skippern eller Hakke hakkespett.
Søndager var det en form for andakt og salme sang, da fikk vi stjerne i boka og det var stas.
Høydepunktet for oss barna var når det var juletrefest og storsalen i bedehuset ble tatt i bruk, og jeg som liten gutt syntes det var en voldsomt stor sal.
Gang rundt juletreet og etterpå bakkelse fra H. Sands bakeri og en liten flaske Eventyrbrus fra Aktiebryggeriet inne på Lamon.
Det var så mye boller at det kom i store kasser fra bakeriet, herlig syntes jeg!
Tænk dæ å få eta så my du villa av bollan te`n Hybert, himmelsk!
Det var bestandig mange barn der når det var tilstelninger i bedehuset i Fjæregata.
Jeg fikk ikke varig skade av å gå der, men derimot tror jeg det var en fin ballast å ha med seg senere i livet.