«Frælserten»
Skrevet av Terje Tallaksen januar 2022
«Frælseren kjem!» ropte min kamerat Arnfinn til meg i veita i Mellomveien 8. «Æ kjæm!» ropte jeg. Jeg satt og smurte hengslene til porten. Det var mannfolkarbeid, sa pappa. Han var viserektor i gården. Jeg hastet oppover, men måtte være forsiktig over hestgata der trikken gikk. Frelsesarmeen var alt kommet i parken og rigget seg til ved lekeapparatene våre, ved den store blomsterrundingen midt i parken. Jeg sprang dit, for dette var en fin avveksling for oss. Noen hadde hente benker til å sitte på. Jeg ble alltid fascinert av Frelsesarmeen. Damene hadde en hatt på hodet de kalte Bonet. Med svart bånd under haka. Menne hadde en slags skjermlue med rødt bånd rundt, som det sto Frelsesarmeen på. Foran sto lederen og ordnet med et stativ som det lå en stor bok på. Det var gitarer og messingblåseinsttrumenter de brukte. De spilte så fint og klimpret på gitarene. Vi sang med. Så var det å gi penger da. En nabofrue ga meg en krone som jeg puttet i bøssa. Dette betydde mye for folk, jeg tror mange som bodde nær parken husket Frelsesarmeen resten av livet. De strålte av glede selv om jeg ikke forsto at «Jesus kommer» og «Perleporten» bare var i sangen. Heller ikke når de snakket om den brede og smale sti. De var mine helter, uansett. Takk for det.