Da "appelsinbåtan" kom

Skrevet av Terje Tallaksen desember 2021

Det var søndag i desember, og jeg var i bakgården i Mellomveien 8 og holdt på å reparere skøytebilen min. Skøytebil er en innretning som er trehjulssykkel, men med skøyter istedenfor hjul. Du ligger på magen og styrer med et trestykke foran. Da kom det en nabo forbi. Han jobbet som sjauer på kaia. Han fortalte at "appelsinbåtan" var kommet. Det var jo reine lykken. Jeg inn og fikk på meg jakka og sprang ned Ulstadløkkveien, Østersundsgata, ned Halvorsenbakken, kryssa Strandveien, forbi trelast Nilsson og Dyre Halse. Da fikk jeg igjen pusten. Men så måtte jeg over brua til Brattøra, og jeg visste at far hadde sagt
til alle som jobbet på TMV at hvis så de Terje smyge seg over brua, så skulle de gi han beskjed. Men så tenkte jeg at det var jo søndag, og da hadde de fri. Så jeg krøkte ryggen og smøg meg over brua, ned bakken på andre siden og under brua og kom til Kai 16. Der lå båten. Svart skrog, kvit overbygning og gule master. Appelsinlukta slo imot meg. Lykke! Jeg kom meg bort til kaia og så på lossingen. Kaisjauerne så på meg og smilte. De var trivelige karer med lua nedover ørene og en sneip i munnen. Noen knakte det fra, det kom fra avispapiret de hadde innenfor klørne for kulden. Så kom deres "triks", dvs lasten datt, dumpet noen ganger så hardt mot kaia at kassene revnet. Og appelsinene trillet utover kaia. Da var det vår tur. Som noen gribber for vi frem og fylte lommer, inni nikkerser, inni gensere, med appelsiner. Vi hadde berget Jula! Og så godt som det duftet. Men så var det å komme seg hjem og få irettesettelse av mor. Men sånn glemte man når en fikk en appelsin med sukkerbit inni å suge på! Og når jeg hører lyden av vinsjan på kaia, lukker øynene, så husker jeg duften og smaken av juleappelsiner.