Skip to content
Til kartoversiktHar du noe du vil dele?
Vi var ofte på Buranbanen, eller som vi sa, Ravnbanen etter sportsklubben Ravn, og gikk på skøyter. Det var en kveld, iskaldt og jeg hadde los med ei jente. Skulle følge henne hjem. Jeg hadde skruskøyter skrudd fast på bækkertan (beksømsko). Så oppdaget jeg at jeg hadde mista nøkkelen til å skru med, for å få av meg skøytene. Fingrene ble blåfrosne og det var blåknute på skolissene. Og hun skulle til å gå snart. Jeg var desperat! Men til slutt greidde jeg, med neglesprett og avrevne negler, å få av meg skøytene. For en lykke, jeg fikk følge henne hjem! Hun hadde varme hender, kjente det gjennom vantene vi delte. Det ble nyere og bedre skøyter den vinteren på Terje. Takk for det!
Menu
Naboland.no fungerer best på større skjerm: vi anbefaler en datamaskin eller at du snur telefonen horisontalt
Til kartoversikt
Blåfrosne fingrer og varme hender på Buran skøytebane.
Skrevet av Terje Tallaksen desember 2021Vi var ofte på Buranbanen, eller som vi sa, Ravnbanen etter sportsklubben Ravn, og gikk på skøyter. Det var en kveld, iskaldt og jeg hadde los med ei jente. Skulle følge henne hjem. Jeg hadde skruskøyter skrudd fast på bækkertan (beksømsko). Så oppdaget jeg at jeg hadde mista nøkkelen til å skru med, for å få av meg skøytene. Fingrene ble blåfrosne og det var blåknute på skolissene. Og hun skulle til å gå snart. Jeg var desperat! Men til slutt greidde jeg, med neglesprett og avrevne negler, å få av meg skøytene. For en lykke, jeg fikk følge henne hjem! Hun hadde varme hender, kjente det gjennom vantene vi delte. Det ble nyere og bedre skøyter den vinteren på Terje. Takk for det!
